Europeiske universiteter til Norge? Ja takk!

  • av

 Vedtatt av Sentralstyret den 17. mars 2019 etter utsending fra Bergen LibStud.

I Mai skal europeere velge sine representanter i Europaparlamentet for 2019-2024 perioden, samtidig som nordmenn skuer til den demokratiske konkurransen fra tribunene. Heldigvis, er Norge sluttet til European Higher Education Area, og kan derfor delta i europeiske programmer som Erasmus. 

Kandidatundersøkelser viser til at utveksling og studier i utlandet øker sannsynlighet for å skaffe seg relevant jobb. Ingen burde bli overrasket over at bedriftene i en liten åpen økonomi ønsker velkommen internasjonal kompetanse om en globalisert verden. Dessuten er kunnskapsflyt avgjørende for at de klokeste hodene får utveksle ideer og tilgang til de beste forskningsvilkårene. Studenter må også bli eksponert for forskjellige arbeidsmetoder og kunne lære fra de flinkeste forelesere.  

Europakommisjonen har i sin nye plan på utdanningsfeltet for perioden 2019-2024 satt seg et mål om at landene tilhørende Erasmus skal ha 24 europeiske universiteter. Disse universitetene vil danne et nettverk i hvilket studenter skal kunne plukke emner og semestre på tvers av universitetene. 

Gradene vil derfor ikke være bundet til ett universitet som tilbyr utvekslingsmuligheter, men integrere kompetanse som kan oppnås på alle de forskjellige institusjonene studentene velger å studere på. Dette åpner for transnasjonale og mer fleksible grader innenfor det nye nettverket, og vil øke konkurransedyktigheten til den europeiske universitetssektoren. 

Norske studenter som inngår i slike programmer vil videre få en økt mulighet til å tilegne seg nye språkkunnskaper og nødvendige ferdigheter for å være med på å løse fremtidens europeiske og globale utfordringer. Videre vil studenter ved et slikt norsk europeisk universitet ha økt mobilitet både under og etter studietiden. Dette vil også muliggjøre økt rekruttering av studenter fra hele Europa, og styrke sektoren for høyere utdanning og forskning i Norge.  

Dette forslaget er et viktig og nødvendig steg for å styrke, samt knytte tettere den europeiske universitetssektoren. Mer enn aldri er kunnskap nøkkelen til velstand, samtidig som høyere utdanning settes på prøve i mange land. Både angrep mot akademisk frihet som i Ungarn, og generell nød der sult, fattigdom eller krig herjer, hindrer utdanningen av fremtidige verdiskapere. 

Gode ordninger for internasjonale studenter, som gratisprinsippet og Students-at-Risk er derfor avgjørende. Sistnevnte bør bygges om til et felles europeisk program da Norge ikke kan fronte den autoritære bølgen alene. Dessuten må godkjenning av utdanning tatt i utlandet forbedres og forenkles slik at både flyktninger og internasjonale studenter får raskere tilgang til videreutdanning og arbeidsmarkedet. Styrket annerkjennelse av utenlandsk utdanning vil også åpne for å ta obligatoriske emner på utveksling, og derfor gi større valgfrihet til norske studenter.



Liberale Studenter vil at:

  • Regjeringen skal legge til rette for at norske universiteter søker om medlemskap i «European Universities Initiative».
  • Ett og etter hvert flere norske universiteter skal ta del i dette programmet.
  • Høyere utdannings og forskningssektoren skal styrke satsingen sin på internasjonalisering.  
  • Ordningene for utenlandske akademikere som vil forske ved norske institusjoner styrkes.
  • Universitetssektoren skal bidra til avbyråkratisering av ut og innveksling gjennom Erasmussamarbeidet.
  • Alle studier skal ha minst 30 frie eller fleksible studiepoeng slik at det er reelle muligheter for utveksling. Alternativt, så skal det foreligge gode og tilrettelagde utvekslingsavtaler for studieprogrammet som er informert om. 
  • Det skal, hvis det ikke er mulighet for frie studiepoeng, være minst et forhåndsgodkjent alternativ for utveksling i tråd med obligatoriske emner
  • Utdanningsinstitusjoner tar ansvar og bidrar i møte med internasjonale problemstillinger, ved eksempelvis liberalisering i godkjenning av utdanning tatt i utlandet, fullføring av studieløp for flyktninger og en utvikling av Students at Risk-ordningen. På denne måten kan utdanning virke som bistand og fremme integrering. 
  • Regjeringen aktivt går inn for å støtte akademisk frihet i EU
  • En internasjonal studentorganisasjon opprettes, som initiert av NSO og ESU ved Bergensdeklarasjonen 2016.
  • Students-at-Risk skal på sikt bli et europeisk program inn under Erasmus for å sikre utvidelsen av programmet og finansiering gjennom et eget åpent Erasmus-fond
  • Gratisprinsippet i norsk høyere utdanning må fortsette å gjelde for internasjonale studenter
  • Alle norske studenter skal også, gjennom sitt studieopphold i Norge, være eksponert for internasjonalisering. Dette kan skje gjennom internasjonale studieprogram, internasjonalt pensum og forelesningsmateriale. 
  • Alle internasjonale studenter som oppholder seg i landet i mer enn ett år skal ha krav på norskkurs ved sin institusjon. Kursene skal være gratis, tilgjengelige og kunne gi studiepoeng.
  • Lånekassen fastsetter norske utvekslingsstudenter stipend i det andre landets valuta, og at denne skal fastsettes for hele graden, dette for å sikre økonomisk sikkerhet for den enkelte studenten under hele graden.