Vedtatt av Sentralstyret den 23. mai 2021
Studenter er mennesker i en sårbar livsfase, med de problemene det medfører. Vi visste allerede med Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2018 at for mange studenter har det vanskelig eller sliter psykisk. En tilleggsundersøkelse til SHoT, som ble gjennomført i 2021, bekrefter det vi har fryktet under hele koronapandemien: Vondt har blitt verre.
Nesten halvparten av studentene rapporterer et høyt nivå av psykiske plager. 43% oppfyller de formelle kriteriene for en søvnløshetsdiagnose. 41% sier de er ensomme. Hele 1 av 5 har seriøst vurdert å ta sitt eget liv. Disse tallene, med flere, viser en markant forverring fra 2018.
SHoT 2018 fikk varsellampene til å lyse. Nå må SHoT 2021 få alarmen til å ule. Situasjonen er kritisk. Det viktigste tiltaket vi kan gjennomføre for å hjelpe studentene, er å slippe dem ut av hyblene. En studie fra FHI indikerer at det er tett sammenheng mellom tiltaksnivået og studentenes psykiske helse. Når samfunnet skal åpnes opp igjen, må lettelser til studenter og unge prioriteres høyt.
Vi er heldigvis allerede så smått i gang. Det er blitt bevilget millionbeløp gjennom samskipnadene til sosiale lavterskeltilbud og til arbeid med psykisk helse, og opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse er dessuten iverksatt. Nå blir også unge prioritert i vaksinekøen, noe som vil kunne hjelpe på den akutte situasjonen noe.
Det kommer en dag etter korona. Den dagen må vi forberede oss på. orverringen vi har sett i studentenes psykiske helse er ikke ny. Den er tydelig over tid, i flere SHoT-undersøkelser. Derfor må vi satse mer på formell og uformell forebygging i fremtiden.
Nettverk mot ensomhet
Allerede i 2018 oppga 23 % at de ofte, eller svært ofte, savner noen å være sammen med. Tilsvarende oppga 17 % at de ofte eller svært ofte føler seg utenfor, og 16 % at de ofte eller svært ofte føler seg isolert. 9% oppga å ha færre enn to nære venner. Andelen med lite sosialt nettverk var høyest blant menn, de yngste og eldste studentene, studenter med omsorg for barn og studenter med sårbar økonomi. Student-kommuner, samskipnader og utdanningsinstitusjoner må derfor styrke sitt samarbeid og iverksette konkrete tiltak som tilrettelegger for sosiale møteplasser, ordninger og aktiviteter.
Når du er ferdig med studiene for dagen må finnes arenaer hvor man kan være sosial. Det kan være gjennom linjeforeninger, sosiale foreninger, trening, eller andre aktiviteter. Kommunene, samskipnadene og utdanningsinstitusjonene må legge til rette for studentfrivilligheten, slik at uformelle møteplasser og grupper har gode forutsetninger for etablering og vekst.
Forebygging i studiehverdagen
Selv om SHot 2021 viser at mange sliter med psykiske plager, er det få, bare 19%, som oppsøkte hjelp det siste året. Derfor er det avgjørende at studentene har et lett tilgjengelig helse- og rådgivningstilbud for å forebygge, motvirke og behandle psykiske helseplager.
Et lite sosialt nettverk kan heve terskelen for å oppsøke hjelp. Dersom du ikke tør snakke om problemene dine med venner, eller ikke har venner å snakke med, er det også høy sannsynlighet for at du ikke ønsker å søke hjelp hos en totalt fremmed. Å sikre god studenthelse må med andre ord skje over flere arenaer, og først og fremst utenfor helse- og rådgivningstilbudene.
Psykisk helsehjelp kan ikke bare være et akuttilbud når en situasjon først har oppstått. Forebyggende arbeid kan og bør starte i undervisningsrommet, under studiestart, i fadderuka og som en del av studieveiledningen. Å bygge opp studieadministrasjonene og studentorganene og gjøre dem mer robuste er derfor viktigere enn aldri før.
Liberale Studenter mener:
- at studenter og unge må prioriteres når samfunnet skal åpnes.
- at studentfrivillighetens arbeid er viktig for studenters psykiske helse, og derfor må gis gode kår i alle våre studiebyer.
- at støtten til gratis veiledning og uformelle arenaer hvor studenter kan møtes, få veiledning, eller møte nye venner må økes.
- at samarbeidet mellom samskipnadene og kommunehelsetjenestene må styrkes. Samskipnadene har flere års erfaring i arbeidet for studenters velferd som bør utnyttes bedre.
- at studenter i større grad må tas hensyn til, inkluderes og involveres når kommunale planer om helsesatsinger legges frem i kommunene.
- at helsestasjonenes psykolog- og rådgivningskompetanse må styrkes for å imøtekomme behovene brukerne har.
- at informasjon om helsetjenestene tilgjengeliggjøres ved studiestart med spesielt hensyn til internasjonale studenter.
- at vi ikke vet nok om utvekslings- og utenlandsstudentenes utfordringer i pandemien. Disse må kartlegges slik at vi bedre kan forstå deres utfordringer.
- at det ambulante behandlingstilbudet i psykisk helsevern må styrkes – spesielt ved studiesteder der tjenestetilbudet er lavere enn landsgjennomsnittet.
- at samarbeidet mellom regjering, frivillige organisasjoner og andre private aktører må styrkes for å legge til rette for et mangfold av tilbud.